Terje Risbergs kunst blir til under flere tonns press i en kobbertrykkspresse. Oljefargen fra trykkplatene presses dypt ned i det tykke papiret og skaper stofflighet og maleriske teksturer som kun kan oppnås med denne teknikken. Hvert enkelt av de grafiske bladene i en serie har små forskjeller fra de andre i serien. Forskjellene oppstår i den omstendelige prosessen som går forut for selve trykkingen. Hver plate blir farget inn med gummisparkler og svamper, og den overskytende fargen blir slått av med håndflaten. Slik sett er hvert grafisk blad en original, og det finnes ingen andre trykk som er helt like.

Terje Risberg sier selv om sin prosess:

Jeg tror på håndverket. Også i kunsten. Spesielt i kunsten. Min hjerne styrer mine hender. Men mine hender vet mer enn min hjerne. Om jeg lar dem arbeide, oppstår resultater som hjernen ikke ville ha kunnet finne på. I den forstand er hjernen kun håndens forlengelse. 

“Jeg utforsker materialenes muligheter og begrensninger, og eksperimenterer kontinuerlig med nye metoder. I håndverket finner jeg noen bestemte betingelser som må være til stede for å komme fram til det resultatet jeg ønsker. Jeg møter materialets motstand- det vil ikke vil det jeg vil. Jeg forsøker å tvinge det. Det går oftest ikke godt. Eller jeg sier til meg selv at resultatet er bra nok. Det går heller ikke bra. Da gjenstår bare å lære materialet bedre å kjenne. Slik sett er håndverksprosessen foredlende.

Mitt hovedtema har vært naturen. Den ytre naturen er min opprinnelse- jeg er født ut av den. Dermed er jeg selv også et stykke natur. Min indre natur gjør det mulig for meg å betrakte den omgivende naturen. Da oppstår en speiling. I denne speilingen kan jeg reflektere over meg selv og den verden jeg lever i. Mitt verktøy i disse refleksjonene er mine bilder. Jeg har brukt den ytre naturen eller landskapet i en visuell tilnærming, og den indre naturen eller selvet i en psykologisk/ eksistensiell tilnærming”. 

Det maskingjorte tar stadig større plass rundt oss. Dette gjelder også i kunsten. Samtidig søker mange tilbake tilbake til kunnskapen om materialene og til håndverket. Da er det avgjørende at kilder til kunnskap fremdeles finnes- Terje Risbergs kunnskap om det håndlagede grafiske kunstverket er en slik kilde.